det er septemberstemning...

i Haringbu. Blikkstille septembervær møtte oss torsdag kveld. Det var sol, fløyelsluft og bleke sensommerfarger like før høstfargene.Det er blitt gode fjellturer til Reinsmyrshøgda, Flåtjønnhøgda og til Rødkulen. Vi fikk også med strykene i Strådøla på tur til Rødkulen i dag. Et undervurdert turmål i Vera.

Perfekt fjellvær, gode måltider, godt lesestoff. Dessuten: Norge slo Island i går kveld, men Torkildsen fikk kun sølv i VM. Vi svinger innom Steinkjer på hjemturen.

hm

aprilsommer i varm sol, våt snø, vide vidder og (h)vit verandavin i Vera; vidunderlig og vakkert...

Denne setningen ble lagt i statusfeltet på facebook i kveld. Jeg syntes den var treffende for denne langfredagen, og den inneholdt noe bokstavrim. Etter duskregn på formiddagen og slagregn på ettermiddagen i går satte vi vår lit til yr.no’s løfte om sørøstlig bris og uforbeholden sol i dag. Yr.no holdt for en gangs skyld sitt løfte, og vi fikk en aprilsommerdag av de sjeldne i Vera. Vi har den seineste påska i manns minne. Teoretisk kunne påska vært én dag seinere.

Jon Marius - enheten var her vel to døgn. Det var koselig. Vi fikk noen gode samtaler, matmåltider, quizer og funksjonelle skiturer. William og Filip er to gode gutter. De er imidlertid ikke enig om alt i livet, og det hender argumentasjonen blir mer korporlig enn verbal. Det ble ellers en dags overlapp med Katrine sine. Det var for lite, men bedre enn ingenting. Vargtjønntur sammen med dem med bål, kaffe, pølsegrill, godt skiføre og fine samtaler var en fin start på påska for oss.

Ellers er det det varme og gode været som kjennetegner siste delen av påska. Opp mot 20 grader i dag, påskeaften, kombinert med minusgrader om natta gjør at det er godt skiføre i teskjorte og annet sommerantrekk. Vi har vinter under føttene, sommer i lufta og vår via fuglesangen. Det er tilbrakt mange timer på terrassen i svært sommerlig antrekk…

pappa

veratur og viasat…

Vi fikk meldinger om 1,6 meter snøfall i løpet av en drøy uke i Vera og fryktet djuprente snøforhold da vi dro til fjells siste dagen i mars. Vi vurderte til og med å leie scooter til transport av varer, men det ble det heldigvis ikke noe av. Sol, blå himmel, blåswiksføre og godt pakket snø møtte oss. Hildegunn sleit med bakglatte nyski og uvante bindinger, hun var en smule frustrert, men det flotte været overdøvet og vi ankom ei nedsnødd Haringbu etter noen bannskapsord i de bakglatte stigningene. Vi gravde oss ned til hytta som hadde fem plussgrader fordi en av ovnene hadde stått på 500 watt. I løpet av 2 – 3 timer var det 20 grader.

Jon Marius kom opp med ny antenne. Han skrudde den sammen og vi fikk festet den i mønet – noe provisorisk, men greit nok. Vi greide imidlertid ikke å peile inn den rette satteliten og fikk dermed ikke bilder. Litt frustrerte var vi, men fredag telefonerte og organiserte vi løsninger som medførte at vi fikk hit en kar fra Inderøya, som brukte 30 sekunder på å peile inn den rette satteliten. I mellomtida hadde jeg sagd ned den store furua ved terrassen i den tro at det var den som hindret signalene i å nå oss. Selv om peilearbeidet ble gjort, uteble bildene og viasat support måtte telefoneres i kveld. Det viste seg at når vi bruker viasat så sjelden, må dette supportnummeret ringes for at de kan ”dytte” signalene hit til Haringbu. – Litt for mye styr for å få tv-bilder til Haringbu ble det, men flere av oss vurderte det slik at det kan være greit å ha tv-bilder her i påska om 14 dager.

Også i dag, 1. april, har været vært fantastisk og snøforholdene relativt gode. At det ikke eksisterer scooterspor eller oppkjørte løyper i Vera i 2011, er imidlertid uakseptabelt. Alle vinterutfartssteder med respekt for seg selv har i det minste scooterspor. Misnøyen med på dette området og diskusjonene har pågått i 35 år.

Jeg tok en 8 kilometers joggetur langs veien for å svette litt i dag. Jeg skulle gjerne tatt denne turen på ski til stammtjønnin, men det var altså ikke mulig...

pappa

første tur til haringbu i 2011

Vi planlegger omsider langhelg i Vera. Vi har ikke vært der siden oktober i fjor, så det blir fint å komme til Haringbu nå. Det berettes om store snøfall i Vera de siste dagene, så vi er spent på hvor djuprent det er. Ett av prosjektene for morgendagen er å remontere antenna som ble offer for snø og uvær denne vinteren. Jon Marius kommer opp. Jeg håper vi får opp antenna, slik at vi får gode tv-bilder i helga. Hvis ikke, er det fullt mulig å overleve uten tv. Det betales imidlertid såpass mye for fjernsynstilbudet at det hadde vært greit å ha tilbudet de få timene man har anledning til å benytte det.

Jeg håper det eksisterer skuterspor i Vera, i beste fall noe som likner på løyper... Vi er spent og gleder oss...

Pappa

gode verastunder i sommerstemt oktobersol…

Vi kom til Haringbu først ved nitida torsdag 30. september. På grunn av undervisning til 18.00 ble det såpass sein ankomst, men det gikk greit å bære fram alle nødvendige og unødvendige ”medbraktheter”. En klar stjernehimmel og begynnende halvmåne lyste opp myra denne kvelden. El-ovnene bidro ellers til å få opp temperaturen fra 9 til 20 i løpet av én time. Det fantastiske høstværet den siste uka med uforbeholden sol har oppmagasinert varme i hytta. I går gikk vi mot Reinsdyrhøgda, fant vakre motiver som vi fanget inn i vårt kamera. Det perfekte fjellværet nøt vi på terrassen utover ettermiddagen. Det ble også tid til litt hogst av trær; foreløpig mindre furuer, men i nær framtid tror jeg vi kommer til å felle de større furuene som stjeler sol fra terrassen. Disse furuene både skjermer for vestaværet og kaster skygger der vi vil nyte sola, så dilemmaet er hvor sterke inngrep vi skal gjøre.

Dette er bare det andre oppholdet i Haringbu dette året for vår del. Det skyldes først og fremst sykdom, men også at vi disponerer en annen fjellhytte i Rendalen, som skal ha sine besøk. Det gleder meg imidlertid å se at hytta har vært mye brukt av de fleste familiemedlemmer og at mange barnebarn har lagt igjen sine fingeravtrykk, blant annet i hytteboka.

I dag, lørdag, har vi hatt den samme sola. Vi har vært mest rundt hytta og forberedt reinsdyrskav til kveldens middag. Vi har invitert våre nye hyttenaboer og gamle venner, Guri og Per Steinar. Vi ser fram til en hyggelig kveld med dem. Sist de var i Haringbu på besøk var først på 80-tallet, altså snart 30 år sia…

pappa

å avslutte en ferie i vera...

Det er godt å avslutte ferie på hytta i Vera. Hytta lå badet i 20 vindstille augustgrader da vi kom hit. Myggen har tydeligvis gjort seg ferdig med sommerens stikk, og knotten er fraværende. Bare en og annen klegg forsøker seg, men denne insekstarten er grei å forholde seg til. Kleggen er så sein i reaksjonsevnen at det er bare å drepe den hvis den forsøker seg på legger eller albuer.

Når man kommer til hytta, er det alltid et rituale for å sjekke om alt fungerer, at kjøleskapet er intakt, tv- og radiokanalene likeens, at nøklene til bua og annekset er der de skal være, og ingen udyr har vært på ferde. Ikke minst at bekken hadde rent og klart fjellvatn å tilby. Måltidet ble brødskiver med makrell i tomat med en halvtørr kvitvin til, en rhine riesling sauvignon blanc, altså en folkelig og ærlig pappvin. Kanskje ikke mat for gastronomer, men som passer godt for oss en onsdag tidlig i august på ei hytte i fjellgrenda, Vera. Det siste var egentlig ikke fint sagt, for her spises god og autentisk tradisjonsmat, både av urinnvånere og hyttefolk.

I dag er det blitt litt rensking av ”arrene” etter fjorhøstens hogst rundt hytta. Det er også blitt gul beising av vindskier og arbeid med artikkel og andre skriverier. Hildegunn ruslet rundt på myra for å se etter molt – med et resultat på 47 moltebær. Det er en liten uke for tidlig for molta, men det virker å være en del bær her. Jeg stjal meg en løpetur til Bringsåsen i kveldningen.

At meteorologene tildelte oss over 20 vindstille celsiusgrader på terrassen i kveld, og at sola sendte gullgule stråler over høgda, er å regne som bonus – etter at vi studerte det pessimistiske prosjektet Yr.no. De forespeilte oss 14 grader og regn hele uka. Haringbu er en stor og god kontrast til Costa Dorada – barcelonakysten, der vi har oppholdt oss i 14 dager nå på sensommeren. Sommerstunder i Vera gir andre sommerimpulser enn barcelonakysten. Jeg vil ha både - og...

p

med motorsag, ferdigpizza, pc og pappvin....

og bilen fullastet med nødvendige og unødvendige ting og noe tang, som noen sier, reiste vi til vera i ettermiddag. Vi var forvirret over den duse oktobersola, oppholdsværet og vindstilla. Trøndelagsregionen har i ukevis vært belemret med vått og kaldt regn og til dels sludd. Når værmeldingene også var dystre, ble dette været ekstra bonus under oppfarten. Vi trasket opp mange kilo fra bilen i uvanlig blaut myr, vant såvidt kampem mot mørket og tok den obligatoriske gammeldansken før vi fikk i gang varmegradene i stua...

Ei ny antenne gir oss krystallklare signaler fra et titalls fjernsynskanaler, og vi er så urbane, prinsippløse og postmoderne at vi ser et par tv-programmer, mens vi spiser ferdigpizza. Dermed er vi oppdaterte på nyheter, og vi slår av tv'n. Det er et kvalifisert flertall i familien for å ha tv på hytta, men trolg et knapt, rent flertall for å bedrive pc-viksomheter. Når bare seniorene er her, og at det ikke går ut over andres trivsel, rigger vi også opp våre laptopper. Vi kan dermed tillate oss å gjøre helgene nokså ovale i forhold til jobben fordi vi er online her i fjellheimen. Vi skriver, mailer, blogger og kommuniserer digitalt med verden mellom vedsjau, beising, maling, rydding, kaffeslabberasing, myrvandringer, bok- og avislesing.

Ferdigpizza spises ikke flere kvelder under dette oppholdet. Vi prøver oss på mer rustikke retter som høver til fjellkonteksten og opprettholder det gourmé-sjølbildet vi kjemper for å være bekjent av. Den argentinske St. Lucas-rødvinens bouquet vurderes imidlertid ut fra pappvinskriterier. Kanskje slår vi av tv'n, leser den biografien som ligger i ryggsekken og diskuterer noen av livets og grammatikkens uutgrunneligheter...

hm

planlegger verestur

Vi har ikke vært i Haringbu siden påske, så det skal bli godt å ta ei oval helg i Vera nå. Heldigvis har det vært mye folk i Haringbu på ettersommeren og høsten. Både Katrine sine og Jon Marius sin enhet har brukt hytta flere helger.
I morgen blir det først forelesning for mine masterstudenter, deretter noe kontorarbeid og møter, så proviantering og oppfart. Kanskje blir det investering i ny motorsag også. Jeg ser fram til litt vedsjau, beising, skriverier, myrvandringer, et par løpeturer og god mat og godt drikke...

hm

verapåska 2009...

Den 38. påska i Vera for min del er over. Det vart ei god påske på alle vis. Snill temperatur, mye sol og fin gli i løypene - både for unge og gamle. Yngstemann på to og et halvt liker skisjangeren godt - både med og uten staver og slapper totalt av i pulken etterpå, med narresmukk middagslur.Fireåringen går lett ei mil på en dag, og synger når han får henge på bestefars stav. Det gjør også seksåringen, mens elleveåringen kanskje burde hatt større utfordringer enn familiefellesskapet kunne gi. Med alle avstikkerne går han omtrent dobbelt så langt som oss andre, og han er i form og har lyst på lengre turer.

Tregenerasjons-påske er morsomt og givende. Slike prosjekt er basert på kompromisser, smidighet, fleksibilitet og forhandlinger. Det er mange sterke behov og ønsker som skal tilfredsstilles. Unger lærer at de må jenke seg, innordne seg i et tett og trangt fellesskap. Noen ønsker blir innfridd, andre ikke. De blir glad og noen ganger skuffet. Slik er det kanskje også med oss voksne, men vi har erfart gjennom lange liv at livet er og må være slik.

Vi hadde artige språkdiskusjoner med fire- og seksåringene. De hører at det snakkes forskjellige dialekter i familien og stiller hundre spørsmål om hvorfor det er slik. De syns det er rart og spennende at ikke alle snakker verdalsdialekt. De bidro med sterke multimodale tekster i hytteboka i dag.

Kvizz, spill, god mat, godt drikke, gode samtaler og nok søvn gjør at man går en svært travel jobbperiode ganske lyst i møte...

bestefar

ikke komme seg til hytta i påska...

På den store oppfartsdagen til påskefjellet i Vera raste veien ut.Det er lørdag før palmesøndag, og det passer dårlig for de fire hundre ferdigprovianterte hytteeiere å måtte snu. De som allerede hadde kommet seg til Vera, er nå isolert der sammen med beboerne. Stor snøsmelting og mye nedbør gjør at det er voldsom vassføring i elva, og isen gjør at elva finner andre løp enn de den skal ha. Hvor lenge veien blir stengt, er usikkert.

Vi er glad for at vi utsatte påskestarten. Etter den opprinnelige planen ville vi ha vært på helgådalsveien da raset gikk. Skal man begynne å bekymre seg om sikkerheten på ymse steder i rasbygda Verdal....?

pappa

djupsnø i mars...

Vera lå badet i sol, djup snø og blåsvixgrader da vi kom hit i går ettermiddag. Vi tremset sekker, bæreposer og nyreparert katalyttovn over myra og fant stua i Haringbu slik vi forlot den i oktober - nå med innetemperatur på 4,8 minus. Ved hjelp av katalyttovn og andre ovner steg temperaturen raskt til 22 grader pluss. God mat og godt drikke, et utall aviser og litt TV-titting ble lørdagskveldens program.

I dag har vi sett Vasalopp, Nortugs VM-femmil og gått et par timer på ski langs veien. Det er umulige skiforhold. Ingen spor - verken av mennesker eller maskiner. Vi skriver mars 2009 og registrerer at det ikke er mulig å gå skiturer i det flotte skiterrenget som omgir oss. Den løse snøen går oss til låra. Man gjør seg noen tanker om hvorfor det ikke er mulig å bestille oppkjørte løyper, eller i det minste et scooterspor. Vi diskuterte de samme problemstillingene for 30 år sia, for 20 år sia og for 10 år sia.

Jeg har ellers aldri sett så mye snø rundt hytta som denne helga...

P.

digital fortelling fra Vera...

Jeg driver for tida og utprøver en ny digital "sjanger", nemlig "digital storytelling". Verktøyet jeg bruker er Windows Movie Maker. Det skal bli interessant å se om slike bilde- eller filmfortellinger kan ha relevans i undervisningssammenheng. I og med at den første fortellinga jeg laget handler om Vera, vil jeg prøve å legge den i denne bloggen.



P.

oktoberstemning...

Vi oppholder oss i Haringbu denne helga og nyter oktoberhøsten med snødekte fjelltopper i silhuetten og blikkstilt vann i forgrunnen. Høstfargene er i ferd med å falme i Vera, og den gule grunntonen i floraen rundt hytta - forsterket av en dampende, matt soldis, avstedkommer en melankolsk og vakker høststemning. Vi er vel ca 14 dager før frostnettene nå....

Vi har vandret i blaut myr, på tørre koller og løpt treningskilometere langs fjellveien og sugd fjell-lufta langt ned i lungene. I kveld kaster en gul og halvfull måne lys over myra, og vi skimter skygger av tørrgaddjan. Vi et ellers ovnsstekt torsk med løk, créme fraîche, gulrøtter og selleri med et glass kvitvin til.

Det er blitt tre oktoberhelger i Vera denne høsten.

P.

mykkjy vind og mykkjy rægn - og mange tægn...

Vi inntok Haringbu fredag ettermiddag (26. september) i disig septembersol. I vindstille og mildvær fraktet vi proviant, hentet vann og forberedte tre fjelldager med elendige meldinger. Fredagskvelden og lørdag formiddag var stille før stormen. Fra lørdag ettermiddag til vi returnerte mandag var det vannrette regnbyger og storm i utallige vindkast. Det ble dermed få turer og lite trim denne ovale helga, men et godt stykke arbeid ble nedlagt i innelivet rundt spisebordet. Netcom connect koplet oss til internettet og gjorde skrivinga enklere. Mange vil synes Haringbu og Internett er en dårlig miks. For meg var valget; dra til Vera med noe jobb, eller ikke dra til Vera. Jeg valgte det første.

Vi kommer til å reise opp minst en gang til før vinteren setter inn. Det er en del praktiske ting som må ordnes og noe vedlikehold som må gjøres...

Pappa

nytt liv i verabloggen...

Jeg har lyst til å prøve å reaktivere denne bloggen i tida framover og håper at noen leser og kommenterer etter hvert. Vi er mange brukere, og bloggen kan være en praktisk kommunikasjonskanal for oss, slik at vi vet hva som fins i Haringbu av varer, hvem som har planer om å tilbringe helger der. Korte rapporter etter opphold hadde også vært morsomt og nyttig, syns jeg. Jeg vil i hvert fall prøve å legge inn relevante opplysninger...

P.

vera i mai...

Vi kom til Haringbu på ettermiddagen 17. mai i ei maisol som meteorologene ikke hadde gitt noe som helst løfte om. Det ble dermed gode terrassetimer før nakkekotelettene. Når vi i tillegg hadde fått et par timer sammen med Katrines enhet på Øra tidligere på dagen, vart det en vellykket 17. mai.

Søndag ble det mest jobbing, men en runde på myra i kjølig maivær ble gjennomført. Mandag våknet vi til ti cm snø og februarstemning. Dagen brakte nye snøskurer, og vi brukte ca 1300 watt for å holde stua varm. Spaserturen gikk i nærområdene, og spenstige løsninger på hytteutbygging rundt omkring ble observert. Det er mange spennende utbyggingsprosjekter rundt omkring.

Det ble et godt opphold i Haringbu.

Pappa

siste helg i vera.......

i denne omgang for mitt vedkommende var nå i helga. Vi hadde knallvær på vei oppover, men hadde såvidt begynt utpakking av sekkene i Haringbu da regnværet innhentet oss. Varmegradene falt 5 - 6 grader. Det ble ei grå værhelg, men som fjellvær betraktet, ble det likevel akseptabelt. Det var artig å inspisere hytta til Arne H. på lørdag. Hytta hans ligger fritt og åpent til på toppen av Bringsåsen med en viss utsikt over Veresvatnet, og det var ei romslig og praktisk innredet hytta på ca 78 kvadratmeter brutto (med bu). Knapt tre kvarters rolig gange fra Haringbu langs veien.

Søndag ble det mest rydding og vasking, men det ble også en tre timers tur i regnværet, som gjorde godt. Blant annet glanet vi gjennom vinduene i liffhytta, som jeg ikke har besøkt på mange år. Den er fortsatt lita, men har fått strøm og er i veldig god stand, og har en fantastisk beliggenhet.

På de 11 månedene jeg har disponert Haringbu i denne omgang, har vi hatt godt og vel 20 overnattinger. Når jeg vet andre enheter har besøkt hytta flere ganger i denne perioden, er antall overnattingsdøgn mer enn 30, kanskje nærmere 40. Det må vel tyde på at hytta dekker et behov hos oss.

Etter at Kjell Anders beiset nordsida, gjenstår nå bare østsida, og to sider på annekset. Jeg tror det er nok beis igjen til dette (ett spann er i annekset, et annet i bua). Jeg rakk ikke å skifte papp på annekset og har heller ikke skiftet vindskier. Det er ikke sikkert det haster veldig med disse oppgavene. Dere får vurdere.

De andre og større planene ligger vel på is foreløpig. For min del er det greit. Man blir imidlertid litt ivrig når man er på hytta, men det har en tendens til å gå over når man kommer hjem - i hvert fall hvis planene ikke blir diskutert. Selv synes jeg bloggen er et egnet diskusjonsforum - som suplement til andre samtaler om Haringbu.

Jeg takker for meg for denne gangen.

Pappa

det går an å være i vera...

i juli. Vi ble riktignok møtt med intense knottangrep da vi inntok parkeringsplassen fredag kveld, etter å ha overvært Roars konzertino i kapellet tidligere på kvelden. Knotten så vi imidlertid ikke mer til under dette oppholdet, som for mitt vedkommende handlet mye om lystbetont vedlikeholdsarbeid - akkompagnert av P2, og avbrutt av avisleserier.

Noen turer ble det også. En fin tur til Reinsmyrshøgda, der vi valgte å se Vargtjønna i fugleperspektiv i stedet for å sitte ved vannkanten uten bålved og fiskestang. Ellers noen vandringer rundt omkring på myra med nysgjerrige blikk på hytteutbygginger...

For min del ble det beising av sørvegg og inngangsparti og anneks +++ impregnering av "påbord" og standere på terrassen, reparasjon av terrassetrapp og stabling av ved. Hildegunn skrapet, grunnet og malte vannbord på vinduene og ryddet i en del skap og skuffer.

Vi får diskutere den videre gangen i beisinga. Det er en 1/4 spann igjen (av 10 l), som trolig er nok til nordsida. Østveggen kan vente, særlig hvis utbyggingsplaner realiseres i overskuelig framtid. Dette kan vi diskutere. Hvis behov, kjøper jeg en ny tilitring.

Diskusjonen om utbygging har vært stille etter påske. Vi har vel hatt det travelt på våre områder hele gjengen. Jeg legger ut en skisse til planløsning i eventuelt nybygg for å ha et utgangspunkt for en videre diskusjon. Det har en ramme på ca 30 kvadratmeter, som jeg mener vi ble enige om. Jeg har tatt kontakt med Verdalsbruket, som må gi godkjenning, og Verdal kommune for endelig behandling. Hvis hele prosjektet blir under 100 kvadratmeter, er det en rask rutinesak å få godkjenning. Ellers blir det å søke om dispensasjon, som kan ta noe lengre tid. Håper dere ser på forslaget og responderer når dere får tid.
Det er kanskje for optimistisk og urealistisk å starte prosjektet til høsten....?

Jeg leste ellers av strømmåler for første gang siden vi fikk strøm i februar 1999. Den viste at vi har brukt 13478 kwh. Det tror jeg er mer enn det skjønnsmessige estimatet NTE har lagt til grunn for strømregningene. Vi får se om det kommer krav om etterbetaling...

Noen bilder fra et fint sommeropphold med for mange krigerske og usympatiske klegg. Men myggen kommer nok sterkere seinere i juli, selv om den prøvde å ødelegge utemåltider og netter.....

Pappa

Veresveien

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article841758.ece

Veresveien er stengt i dag!!

Katrine

Johannes' påske 07!
(lekse til i morgen...)

Jeg har moret meg i påsken. På fredag var jeg på bursdag til Laila. Der var det veldig god mat. Jeg mistet en tann der når jeg spiste pølse.
Jeg var i Vera i fem dager. Der hadde jeg det gøy. Jeg gikk 33 kilometer på ski. Jeg har lært litt tysk av min bestefar. Her er tre setninger: Ich heisse Johannes. Ich wohne in Verdal. Ich bin 9 Jahre alt. Jeg dro til en plass i Vera som heter Vargtjønna. Det var skikkelig storm på torsdag. Jeg kom hjem på fredag. Da jeg våknet var det påskeegg i senga! På søndag kom Simen, og vi lekte i Mekken. Men på kvelden kom min beste venn Håkon og lå over til mandag. Forresten var det mye godt i påskeegget! Ellers har jeg slappet av. Dette har jeg gjort i påska. Det har vært kjempegøy!