Vi fikk meldinger om 1,6 meter snøfall i løpet av en drøy uke i Vera og fryktet djuprente snøforhold da vi dro til fjells siste dagen i mars. Vi vurderte til og med å leie scooter til transport av varer, men det ble det heldigvis ikke noe av. Sol, blå himmel, blåswiksføre og godt pakket snø møtte oss. Hildegunn sleit med bakglatte nyski og uvante bindinger, hun var en smule frustrert, men det flotte været overdøvet og vi ankom ei nedsnødd Haringbu etter noen bannskapsord i de bakglatte stigningene. Vi gravde oss ned til hytta som hadde fem plussgrader fordi en av ovnene hadde stått på 500 watt. I løpet av 2 – 3 timer var det 20 grader.
Jon Marius kom opp med ny antenne. Han skrudde den sammen og vi fikk festet den i mønet – noe provisorisk, men greit nok. Vi greide imidlertid ikke å peile inn den rette satteliten og fikk dermed ikke bilder. Litt frustrerte var vi, men fredag telefonerte og organiserte vi løsninger som medførte at vi fikk hit en kar fra Inderøya, som brukte 30 sekunder på å peile inn den rette satteliten. I mellomtida hadde jeg sagd ned den store furua ved terrassen i den tro at det var den som hindret signalene i å nå oss. Selv om peilearbeidet ble gjort, uteble bildene og viasat support måtte telefoneres i kveld. Det viste seg at når vi bruker viasat så sjelden, må dette supportnummeret ringes for at de kan ”dytte” signalene hit til Haringbu. – Litt for mye styr for å få tv-bilder til Haringbu ble det, men flere av oss vurderte det slik at det kan være greit å ha tv-bilder her i påska om 14 dager.
Også i dag, 1. april, har været vært fantastisk og snøforholdene relativt gode. At det ikke eksisterer scooterspor eller oppkjørte løyper i Vera i 2011, er imidlertid uakseptabelt. Alle vinterutfartssteder med respekt for seg selv har i det minste scooterspor. Misnøyen med på dette området og diskusjonene har pågått i 35 år.
Jeg tok en 8 kilometers joggetur langs veien for å svette litt i dag. Jeg skulle gjerne tatt denne turen på ski til stammtjønnin, men det var altså ikke mulig...
pappa
