Den 38. påska i Vera for min del er over. Det vart ei god påske på alle vis. Snill temperatur, mye sol og fin gli i løypene - både for unge og gamle. Yngstemann på to og et halvt liker skisjangeren godt - både med og uten staver og slapper totalt av i pulken etterpå, med narresmukk middagslur.Fireåringen går lett ei mil på en dag, og synger når han får henge på bestefars stav. Det gjør også seksåringen, mens elleveåringen kanskje burde hatt større utfordringer enn familiefellesskapet kunne gi. Med alle avstikkerne går han omtrent dobbelt så langt som oss andre, og han er i form og har lyst på lengre turer.
Tregenerasjons-påske er morsomt og givende. Slike prosjekt er basert på kompromisser, smidighet, fleksibilitet og forhandlinger. Det er mange sterke behov og ønsker som skal tilfredsstilles. Unger lærer at de må jenke seg, innordne seg i et tett og trangt fellesskap. Noen ønsker blir innfridd, andre ikke. De blir glad og noen ganger skuffet. Slik er det kanskje også med oss voksne, men vi har erfart gjennom lange liv at livet er og må være slik.
Vi hadde artige språkdiskusjoner med fire- og seksåringene. De hører at det snakkes forskjellige dialekter i familien og stiller hundre spørsmål om hvorfor det er slik. De syns det er rart og spennende at ikke alle snakker verdalsdialekt. De bidro med sterke multimodale tekster i hytteboka i dag.
Kvizz, spill, god mat, godt drikke, gode samtaler og nok søvn gjør at man går en svært travel jobbperiode ganske lyst i møte...
bestefar
