med motorsag, ferdigpizza, pc og pappvin....

og bilen fullastet med nødvendige og unødvendige ting og noe tang, som noen sier, reiste vi til vera i ettermiddag. Vi var forvirret over den duse oktobersola, oppholdsværet og vindstilla. Trøndelagsregionen har i ukevis vært belemret med vått og kaldt regn og til dels sludd. Når værmeldingene også var dystre, ble dette været ekstra bonus under oppfarten. Vi trasket opp mange kilo fra bilen i uvanlig blaut myr, vant såvidt kampem mot mørket og tok den obligatoriske gammeldansken før vi fikk i gang varmegradene i stua...

Ei ny antenne gir oss krystallklare signaler fra et titalls fjernsynskanaler, og vi er så urbane, prinsippløse og postmoderne at vi ser et par tv-programmer, mens vi spiser ferdigpizza. Dermed er vi oppdaterte på nyheter, og vi slår av tv'n. Det er et kvalifisert flertall i familien for å ha tv på hytta, men trolg et knapt, rent flertall for å bedrive pc-viksomheter. Når bare seniorene er her, og at det ikke går ut over andres trivsel, rigger vi også opp våre laptopper. Vi kan dermed tillate oss å gjøre helgene nokså ovale i forhold til jobben fordi vi er online her i fjellheimen. Vi skriver, mailer, blogger og kommuniserer digitalt med verden mellom vedsjau, beising, maling, rydding, kaffeslabberasing, myrvandringer, bok- og avislesing.

Ferdigpizza spises ikke flere kvelder under dette oppholdet. Vi prøver oss på mer rustikke retter som høver til fjellkonteksten og opprettholder det gourmé-sjølbildet vi kjemper for å være bekjent av. Den argentinske St. Lucas-rødvinens bouquet vurderes imidlertid ut fra pappvinskriterier. Kanskje slår vi av tv'n, leser den biografien som ligger i ryggsekken og diskuterer noen av livets og grammatikkens uutgrunneligheter...

hm

planlegger verestur

Vi har ikke vært i Haringbu siden påske, så det skal bli godt å ta ei oval helg i Vera nå. Heldigvis har det vært mye folk i Haringbu på ettersommeren og høsten. Både Katrine sine og Jon Marius sin enhet har brukt hytta flere helger.
I morgen blir det først forelesning for mine masterstudenter, deretter noe kontorarbeid og møter, så proviantering og oppfart. Kanskje blir det investering i ny motorsag også. Jeg ser fram til litt vedsjau, beising, skriverier, myrvandringer, et par løpeturer og god mat og godt drikke...

hm

verapåska 2009...

Den 38. påska i Vera for min del er over. Det vart ei god påske på alle vis. Snill temperatur, mye sol og fin gli i løypene - både for unge og gamle. Yngstemann på to og et halvt liker skisjangeren godt - både med og uten staver og slapper totalt av i pulken etterpå, med narresmukk middagslur.Fireåringen går lett ei mil på en dag, og synger når han får henge på bestefars stav. Det gjør også seksåringen, mens elleveåringen kanskje burde hatt større utfordringer enn familiefellesskapet kunne gi. Med alle avstikkerne går han omtrent dobbelt så langt som oss andre, og han er i form og har lyst på lengre turer.

Tregenerasjons-påske er morsomt og givende. Slike prosjekt er basert på kompromisser, smidighet, fleksibilitet og forhandlinger. Det er mange sterke behov og ønsker som skal tilfredsstilles. Unger lærer at de må jenke seg, innordne seg i et tett og trangt fellesskap. Noen ønsker blir innfridd, andre ikke. De blir glad og noen ganger skuffet. Slik er det kanskje også med oss voksne, men vi har erfart gjennom lange liv at livet er og må være slik.

Vi hadde artige språkdiskusjoner med fire- og seksåringene. De hører at det snakkes forskjellige dialekter i familien og stiller hundre spørsmål om hvorfor det er slik. De syns det er rart og spennende at ikke alle snakker verdalsdialekt. De bidro med sterke multimodale tekster i hytteboka i dag.

Kvizz, spill, god mat, godt drikke, gode samtaler og nok søvn gjør at man går en svært travel jobbperiode ganske lyst i møte...

bestefar

ikke komme seg til hytta i påska...

På den store oppfartsdagen til påskefjellet i Vera raste veien ut.Det er lørdag før palmesøndag, og det passer dårlig for de fire hundre ferdigprovianterte hytteeiere å måtte snu. De som allerede hadde kommet seg til Vera, er nå isolert der sammen med beboerne. Stor snøsmelting og mye nedbør gjør at det er voldsom vassføring i elva, og isen gjør at elva finner andre løp enn de den skal ha. Hvor lenge veien blir stengt, er usikkert.

Vi er glad for at vi utsatte påskestarten. Etter den opprinnelige planen ville vi ha vært på helgådalsveien da raset gikk. Skal man begynne å bekymre seg om sikkerheten på ymse steder i rasbygda Verdal....?

pappa

djupsnø i mars...

Vera lå badet i sol, djup snø og blåsvixgrader da vi kom hit i går ettermiddag. Vi tremset sekker, bæreposer og nyreparert katalyttovn over myra og fant stua i Haringbu slik vi forlot den i oktober - nå med innetemperatur på 4,8 minus. Ved hjelp av katalyttovn og andre ovner steg temperaturen raskt til 22 grader pluss. God mat og godt drikke, et utall aviser og litt TV-titting ble lørdagskveldens program.

I dag har vi sett Vasalopp, Nortugs VM-femmil og gått et par timer på ski langs veien. Det er umulige skiforhold. Ingen spor - verken av mennesker eller maskiner. Vi skriver mars 2009 og registrerer at det ikke er mulig å gå skiturer i det flotte skiterrenget som omgir oss. Den løse snøen går oss til låra. Man gjør seg noen tanker om hvorfor det ikke er mulig å bestille oppkjørte løyper, eller i det minste et scooterspor. Vi diskuterte de samme problemstillingene for 30 år sia, for 20 år sia og for 10 år sia.

Jeg har ellers aldri sett så mye snø rundt hytta som denne helga...

P.

digital fortelling fra Vera...

Jeg driver for tida og utprøver en ny digital "sjanger", nemlig "digital storytelling". Verktøyet jeg bruker er Windows Movie Maker. Det skal bli interessant å se om slike bilde- eller filmfortellinger kan ha relevans i undervisningssammenheng. I og med at den første fortellinga jeg laget handler om Vera, vil jeg prøve å legge den i denne bloggen.



P.